Hopp til hovedinnholdet

Mange legemidler som norske barn har behov for mangler markedsføringstillatelse i Norge (uregistrerte legemidler), eller må brukes utenfor de rammene som har blitt satt av den norske markedsføringstillatelsen (off-label bruk). Slik bruk av legemidler fører til et spesielt informasjonsbehov siden de vanlige informasjonskanalene som Felleskatalogen og Norsk Legemiddelhåndbok ikke kan brukes.

British National Formulary for Children (BNF-C)

BNF-C er en britisk produsentuavhengig legemiddelhåndbok (formulary) som er beregnet for helsepersonell som forskriver, leverer ut og gir legemidler til barn. Oppslagsverket finnes både som en database på internett og i bokform, og har blitt mye brukt i Norge for å finne informasjon om legemiddelbehandling av barn. De siste årene har Nettverket finansiert abonnementet, men på grunn av en betydelig prisøkning kan ikke Nettverket lengre ta denne kostnaden.

Hva har Nettverket gjort for å sikre tilgang til god informasjon om legemiddelbehandling av barn?

Da det ble klart at kostnaden for et nasjonalt abonnement ville øke kraftig fra 2017 og at Nettverket ikke kan bære kostnaden, ble det invitert til dagsseminar om BNF for Children og eventuelle alternativer til et slikt oppslagsverk. Se invitasjonen her. Seminaret ble avholdt 19. februar 2016, og alle som har ansvar for barns legemiddelbruk, både fagfolk og representanter for myndighetene, deltok. I møtet ble det avklart at behovet for enhetlig informasjon om alle typer legemidler som brukes til behandling av barn er viktig. Det ble bestemt at Nettverket skulle søke om tilleggsbevilgning for å kunne bøte på dette informasjonsgapet, i samarbeid med Norsk Legemiddelhåndbok og Norsk barnelegeforening. Se referatet fra seminaret og søknaden om tilleggsbevilgning her. Søknaden førte ikke frem, og Nettverkets bevilgning ble ikke økt i statsbudsjettet.

Nettverket har gjennom hele 2016 arbeidet med dette sakskomplekset, uten å komme helt i mål. Det kan nå se ut som det er en lysning; i forbindelse med statsbudsjettet 2017 har Stortinget vedtatt følgende: «Stortinget ber regjeringen sikre en løsning som bidrar til at norsk helsetjeneste får en allmenn og nasjonal tilgang til solid, trygg og kvalitetssikret informasjon om alle legemidler som er i rutinemessig bruk til barn» (vedtak 341). I statsbudsjettet 2017 har Nettverket fått tildelt 6,4 millioner kroner, som er 400 000 kroner mer enn tidligere. Dette finner vi under statsbudsjettet 2017, kapittel 720 Helsedirektoratet - tildeling av bevilgning på side 34; "Det tildeles 6,4 mill. kroner til Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn, jf. omtale i Prop. 1 S (2015-2016) og Innst. 11 S (2016 – 2017). Bevilgningen skal også brukes til delfinansiering av abonnement på databasen British National Formulary for Children."

Saken har også vært omtalt følgende steder:

Thomas Halvorsen, Nettverkets leder, i NRK Ytring: Felleskatalog for barn er livsviktig.

I Nettverkets Nyhetsbrev: November 2015, desember 2015, januar 2016, februar 2016, juni 2016, juli 2016, november 2016 og desember 2016.

Informasjon om legemidler til barn i Stortingets spørretime: spørsmål fra Høyres representant Sveinung Stensland og svar fra Helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Møte i Stortinget 19. desember 2016 hvor helse- og omsorgskomiteen kom med innstillinger på statsbudsjettet 2017. Her finner vi følgende replikkveksling mellom Kjersti Toppe og Bent Høie:

  • "Kjersti Toppe (Sp) [11:50:50]: Barns bruk av legemiddel inneber fleire og større risikomoment enn hos vaksne. Frå nyttår er det i alle fall ein fare for at Noreg mistar eit viktig oppslagsverk for medisinar til barn. Legar treng naturlegvis tilgang til god og oppdatert informasjon når dei skal skrive ut medisinar til barn, og ofte er det medisinar som da ikkje er omtalte i den norske Felleskatalogen. Dette er eit internasjonalt oppslagsverk som helsetenester i Noreg tidlegare har hatt tilgang til. No vil dette koste meir pengar frå nyttår, og dette er saka. Heldigvis er det ein samla komité som i dag føreslår at vi ber regjeringa sikre ei løysing som bidreg til at norsk helseteneste får allmenn og nasjonal tilgang til dette nettverket. Men i desse dagar må kompetansenettverket ta stilling. Vil statsråden ta tak i saka?
  • Statsråd Bent Høie [11:51:57]: Det er helsetjenesten som har ansvar for denne type tilgang til de som jobber i tjenesten, og der er det også slik at det hele veien er en vurdering av hvilke tilbud som skal være tilgjengelige gjennom at det enkelte sykehus eller avdeling kjøper tilgang, eller om det skal være en tilgang som er åpen for alle, både de som jobber i helsetjenesten, og befolkningen ellers. Der skjer det forhandlinger. Det skjer endringer i valuta, og det skjer endringer i måten disse ulike tjenestene tilbys på. Jeg tror det klokeste er at det er de som sitter med disse vurderingene og helhetsbildet, som tar den type beslutninger om hvilke typer kontrakter og avtaler som skal inngås.
    Kjersti Toppe (Sp) [13:36:06]: Ein einstemmig komité føreslår at «Stortinget ber regjeringen sikre en løsning som bidrar til at norsk helsetjeneste får en allmenn og nasjonal tilgang til solid, trygg og kvalitetssikret informasjon om alle legemidler som er i rutinemessig bruk til barn.»
    Til statsråd Høie: Det svaret som vart gitt i replikkordskiftet, synest ikkje eg er akseptabelt. Stortinget ber no regjeringa finna ei løysing, og da synest eg svaret – at ein skal be føretaka vurdera dette vidare – ikkje er akseptabelt, for dette hastar, og ein må finna ei løysing no før nyttår."
Publisert: 27. mars 2023 — Oppdatert: 27. mars 2023