Hvorfor forske på norske barn?
Uten forskning på hvordan medisiner påvirker barn er det umulig å kvalitetssikre de behandlingsrutinene vi benytter oss av, og det vil bli umulig å utvikle nye. I Norge kan kliniske utprøvinger gjennomføres på en god måte innenfor trygge etiske rammer.
- Norge har et enhetlig helsevesen som favner alle, noe som skaper grunnlag for populasjonsbaserte studier. Dette betyr at den kunnskapen som framkommer blir allmenngyldig i større grad enn hva som er mulig å få til i institusjonsbaserte studier.
- Norge har en godt utdannet befolkning som forstår og anerkjenner verdien av forskning, noe som kommer til uttrykk gjennom høy grad av deltagelse og oppslutning i studier, også slike som krever mange års oppfølgingstid. Dette er av stor betydning for tolkning av resultater, ettersom lav grad av deltagelse og stort frafall kan lede til feil konklusjoner.
- Norge har et offentlig finansiert helsevesen hvor tilgjengelighet ikke begrenses av individuelle økonomiske forhold. Dette skaper likeverd mellom pasient, behandler og utprøver, noe som bidrar til transparens og trygghet for at etiske forhold blir ivaretatt.
- Norge har gode helseregistre og dyktige fagfolk på alle nivå. Dette skaper trygghet for kvalitetssikker og forsvarlig håndtering av data, og for at de konklusjoner som trekkes er korrekte.
Klinisk forskning er et viktig element i den kontinuerlige kvalitetsforbedringen vi ønsker oss i helsetjenesten. Nærhet til forskning bidrar til en bedre forståelse innenfor alle yrkesgrupper for hvordan kunnskap skapes. Dette gir grunnlag for en kritisk tenkning som på lang sikt bidrar til bedre kvalitet.
Deltagelse i klinisk utprøving gir pasienter tilgang til nye legemidler før behandlingsmetoden er etablert og evidensbasert. Dette kan åpne for tilgang til potensielt virkningsfull behandling for pasienter hvor det i dag ikke finnes effektiv helsehjelp. Involvert helsepersonell kan gjennom kliniske utprøvinger høste tilsvarende tidlige erfaringer med nye behandlingsmetoder.
Aktiv deltagelse fra norske klinikere og forskere i nasjonale og internasjonale studier åpner for mulighet til å påvirke hvilke spørsmål som reises gjennom forskningsprotokollene. Derved får vi innflytelse over hva slike studier rent faktisk gir oss kunnskaper om.